Privatlivets fred.

Privatlivets fred er et gammelt begrep fra 1891. Det ligger veldig mye personlig informasjon om et individ lagret ute på internett, på datamaskiner, overvåkningskameraer, osv. Dette begrepet er et føre-var-prinsipp, noe som betyr at den private informasjonen som finnes, har de selv rettighet på at ikke skal ligge der. Du har alltid rett til å få være i fred og holde personlige opplysninger for deg selv. Begrepet er en del av Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen. 

Personvern på internett.

Personvern handler om grensen for hvor nært innpå seg man vil slippe andre. Det finnes noe som kalles "cookies" som installeres, eller spionprogrammer som overvåker alt du gjør. Dette er programmer som kan føre til at det kan virke som datamaskinen din har fått et virus. Dette fører til at dataen går tregere. Det finnes også programmer som prøver å få tak i kortnummeret ditt og vil stjele penger fra deg. Det er mulig å sperre for slike "cookies" og andre uønskede programmer, men dette er ikke lett å gjøre og det tar mye tid. Ettersom enkelte nettsider krever at man oppgir en viss informasjon om seg selv, er det ikke alltid like lett å holde informasjonen tilbake. 

Kilder:

Asbjørnsen, Dag, Gunn Bjørnsen, Veslemøy Kjendsli, Trude Løvskar, Geir Totland, MedieMøter 2, (2007) Aschehoug

Ytringsfrihet

Ytringsfrihet er den friheten alle mennesker har til å ytre akkurat det de selv mener. Det finnes tre hovedbegrunnelser for ytringsfrihet. Den første betegnelsen kan vi kalle sannhetsargumentet, beslektet med sannhetsargumentet er demokratiargumentet og det tredje argumentet kaller vi dannelsesargumentet.

Sannhetsargumentet går ut på at man skal komme frem til en sannhet via diskusjon. Man har alltid mange meninger og oppfatninger av ting, men ikke alt vi mener er riktig eller basert på fakta. En måte man da kan finne frem til sannheten på er å prøve ut argumentene sine i en diskusjon. Partene i diskusjonen kan komme med sine egne argumenter om en sak, for så å komme frem til hva som er riktig.

Demokratiargumentet er noe likt som sannhetsargumentet. Dette går ut på at alle politiske standpunkter skal kunne diskuteres i offentligheten før man tar beslutninger. Det er ingen som skal kunne ta beslutningene i hemmelighet. De beste argumentene er de som vinner, og gode argumenter er viktig i demokratiet.

Den tredje og siste begrunnelsen er dannelsesargumentet. Dette går ut på at enkeltindividet utvikler seg til å bli et selvstendig menneske som står for sine egne meninger. Man finner fram til sin identitet og sine egne meninger gjennom debatter når man kommer med egne argumenter og hører på andres. 

Kilder:
Asbjørnsen, Dag, Gunn Bjørnsen, Veslemøy Kjendsli, Trude Løvskar, Geir Totland, MedieMøter 2, (2007) Aschehoug

Opphavsrett

Opphavsrett er den retten en forfatter eller skapende kunstner har til sine åndsverk. I Norge reguleres opphavsretten først og fremst etter lov av opphavsrett til åndsverk av 12.mai 1961(åndsverkloven)[i]. Nå til dags har vi tilgang til omtrent hva som helst på nett, som for eksempel filmer, videoer, musikk og serier. Det er her opphavsretten er viktig å ha kontroll på, da man må vite hva som egentlig er ulovlig å kopiere.

Opphavsretten gir en enerett til å råde over åndsverket ved å fremstille varig eller midlertidig eksemplar av det, og ved å gjøre det tilgjengelig for andre. Som opphavsmann, altså den som har utviklet produktet, har krav på å bli navngitt slik en god skikk sier. Dersom en annen enn opphavsmannen har fått lov til å endre et åndsverk, må det skje på en måte som ikke er krenkende for opphavsmannens verk.

Men når er det egentlig slik at et åndsverk er offentliggjort? Jo, når det med samtykke av opphavsmannen er gjort tilgjengelig for allmennheten. Det er nå til dags blitt mye enklere å stjele andres åndsverk. Dette på grunn av alle mulighetene man har til å få tak i dem gratis. Dersom du kjøper en sang vil opphavsmannen få en sum for salget av sitt åndsverk, mens dersom man stjeler det vil ikke personen tjene noe på det i det hele tatt. Det er opphavsmannen som da lider av tapet, og ikke du. I og med at det ikke går ut over en selv på noen måte, tenker man ikke særlig over at det faktisk er ulovlig å gjøre det.

---

[i] http://snl.no/opphavsrett

5 på gaten

Spørsmål jeg stilte:

1. Hva synes du om piratkopiering? 2. Driver du på med dette? eventuelt hvorfor? Helena, 18 år - Jeg har i grunn ikke så mange meninger om det, men jeg personlig synes ikke det er så gale. - Jeg gjør det selv, ja. Dette er fordi det er et gratis tilbud til samme tjeneste og det gir et mer gunstig utfall for meg. Sondre, 18 år - Jeg synes det er fett med piratkopiering. Det er så lett for meg å få alt tilgjengelig. - Ja, dette gjør jeg fordi at alt er på nett før det kommer hit til oss i Norge og dermed er utvalget mye større. Mariette, 21 år - Jeg tar totalt avstand fra piratkopiering. Jeg synes faktisk virkelig synd i opphavsmennene som mister sine inntekter på grunn av dette. - Nei, som sagt tar jeg totalt avstand fra piratkopiering.

Trine, 60 år -Jeg har hørt om dette før, men har ikke mye kunnskap om det. Piratkopiering høres hvert fall ut som noe negativt. -Nei. Jeg har ikke datamaskin. Borghild, 43 år - Jeg syntes jo ikke det er direkte bra med tanke på at det er ulovlig, men jeg har sett hvor gøy mine barn har det med å laste ned ny musikk og nye filmer, og derfor ser jeg ikke på dette som så altfor gale. 
- Nei, jeg driver ikke med dette selv, rett og slett fordi jeg ikke har satt meg inn i det.

Oppgaver opphavsrett s. 75

1. Hva er forskjellen på tyveri av fysiske gjenstander og ulovlig kopiering av åndsverk?
- Forskjellen er at den som eier den fysiske gjenstanden blir frastjålet og mister sin gjenstand om noen stjeler den, mens dersom du kopierer åndsverket til en person vil personene fortsatt ha dette åndsverket, men risikoen for at det blir spredt videre, er stor.

2. Hva er et åndsverk?
- Et åndsverk er et verk som en eller flere personer har laget. Eksempler på dette kan være en film, en bok eller en sang.

3. Hva er en opphavsmann? Hva er de viktigste rettighetene opphavsmannen har? Og hvem tar vare på rettighetene på vegne av opphavsmannen?
- Den som har laget åndsverket, er opphavsmannen. Opphavsmannens viktigste rettigheter er at personen kan bruke å selge som han/hun vil. Forlag og plateselskap tar vare på rettighetene på vegne av opphavsmannen. Eks: Aschehoug tar vare på rettighetene på vegne av Jostein Gaarder.

4. Hva menes med kopiering til privatbruk?
- Det er lov å legge inn en kopi av en kjøpt CD på sin egen data, for eksempel.

5. Hva er sitatrett?
- Sitatrett går ut på at man kan bruke sitater fra andre, og man må skrive hvem som har skrevet/sagt det, og hvor personen har skrevet eller sagt det.

6. Hva er vernetid og hvor lenge varer den?
- Vernetid går ut på hvor lenge opphavsmannen har retten til åndsverket. Denne vernetiden varer 70 år etter at opphavsmannen er død.

7. Hvordan kan du kopiere bøker lovlig?
- For å kunne kopierer bøker lovlig, må man betale for de til en organisasjon som sørger for at rettighetshaverne får penger for kopieringen. En slik avtale kalles en avtalelisens i åndsverksloven.

8. Hva er DRM?
- DRM betyr kopisperre, og det står for Digital Rights Management.