Privatlivets fred.

Privatlivets fred er et gammelt begrep fra 1891. Det ligger veldig mye personlig informasjon om et individ lagret ute på internett, på datamaskiner, overvåkningskameraer, osv. Dette begrepet er et føre-var-prinsipp, noe som betyr at den private informasjonen som finnes, har de selv rettighet på at ikke skal ligge der. Du har alltid rett til å få være i fred og holde personlige opplysninger for deg selv. Begrepet er en del av Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen. 

Personvern på internett.

Personvern handler om grensen for hvor nært innpå seg man vil slippe andre. Det finnes noe som kalles "cookies" som installeres, eller spionprogrammer som overvåker alt du gjør. Dette er programmer som kan føre til at det kan virke som datamaskinen din har fått et virus. Dette fører til at dataen går tregere. Det finnes også programmer som prøver å få tak i kortnummeret ditt og vil stjele penger fra deg. Det er mulig å sperre for slike "cookies" og andre uønskede programmer, men dette er ikke lett å gjøre og det tar mye tid. Ettersom enkelte nettsider krever at man oppgir en viss informasjon om seg selv, er det ikke alltid like lett å holde informasjonen tilbake. 

Kilder:

Asbjørnsen, Dag, Gunn Bjørnsen, Veslemøy Kjendsli, Trude Løvskar, Geir Totland, MedieMøter 2, (2007) Aschehoug

Ytringsfrihet

Ytringsfrihet er den friheten alle mennesker har til å ytre akkurat det de selv mener. Det finnes tre hovedbegrunnelser for ytringsfrihet. Den første betegnelsen kan vi kalle sannhetsargumentet, beslektet med sannhetsargumentet er demokratiargumentet og det tredje argumentet kaller vi dannelsesargumentet.

Sannhetsargumentet går ut på at man skal komme frem til en sannhet via diskusjon. Man har alltid mange meninger og oppfatninger av ting, men ikke alt vi mener er riktig eller basert på fakta. En måte man da kan finne frem til sannheten på er å prøve ut argumentene sine i en diskusjon. Partene i diskusjonen kan komme med sine egne argumenter om en sak, for så å komme frem til hva som er riktig.

Demokratiargumentet er noe likt som sannhetsargumentet. Dette går ut på at alle politiske standpunkter skal kunne diskuteres i offentligheten før man tar beslutninger. Det er ingen som skal kunne ta beslutningene i hemmelighet. De beste argumentene er de som vinner, og gode argumenter er viktig i demokratiet.

Den tredje og siste begrunnelsen er dannelsesargumentet. Dette går ut på at enkeltindividet utvikler seg til å bli et selvstendig menneske som står for sine egne meninger. Man finner fram til sin identitet og sine egne meninger gjennom debatter når man kommer med egne argumenter og hører på andres. 

Kilder:
Asbjørnsen, Dag, Gunn Bjørnsen, Veslemøy Kjendsli, Trude Løvskar, Geir Totland, MedieMøter 2, (2007) Aschehoug

Opphavsrett

Opphavsrett er den retten en forfatter eller skapende kunstner har til sine åndsverk. I Norge reguleres opphavsretten først og fremst etter lov av opphavsrett til åndsverk av 12.mai 1961(åndsverkloven)[i]. Nå til dags har vi tilgang til omtrent hva som helst på nett, som for eksempel filmer, videoer, musikk og serier. Det er her opphavsretten er viktig å ha kontroll på, da man må vite hva som egentlig er ulovlig å kopiere.

Opphavsretten gir en enerett til å råde over åndsverket ved å fremstille varig eller midlertidig eksemplar av det, og ved å gjøre det tilgjengelig for andre. Som opphavsmann, altså den som har utviklet produktet, har krav på å bli navngitt slik en god skikk sier. Dersom en annen enn opphavsmannen har fått lov til å endre et åndsverk, må det skje på en måte som ikke er krenkende for opphavsmannens verk.

Men når er det egentlig slik at et åndsverk er offentliggjort? Jo, når det med samtykke av opphavsmannen er gjort tilgjengelig for allmennheten. Det er nå til dags blitt mye enklere å stjele andres åndsverk. Dette på grunn av alle mulighetene man har til å få tak i dem gratis. Dersom du kjøper en sang vil opphavsmannen få en sum for salget av sitt åndsverk, mens dersom man stjeler det vil ikke personen tjene noe på det i det hele tatt. Det er opphavsmannen som da lider av tapet, og ikke du. I og med at det ikke går ut over en selv på noen måte, tenker man ikke særlig over at det faktisk er ulovlig å gjøre det.

---

[i] http://snl.no/opphavsrett

5 på gaten

Spørsmål jeg stilte:

1. Hva synes du om piratkopiering? 2. Driver du på med dette? eventuelt hvorfor? Helena, 18 år - Jeg har i grunn ikke så mange meninger om det, men jeg personlig synes ikke det er så gale. - Jeg gjør det selv, ja. Dette er fordi det er et gratis tilbud til samme tjeneste og det gir et mer gunstig utfall for meg. Sondre, 18 år - Jeg synes det er fett med piratkopiering. Det er så lett for meg å få alt tilgjengelig. - Ja, dette gjør jeg fordi at alt er på nett før det kommer hit til oss i Norge og dermed er utvalget mye større. Mariette, 21 år - Jeg tar totalt avstand fra piratkopiering. Jeg synes faktisk virkelig synd i opphavsmennene som mister sine inntekter på grunn av dette. - Nei, som sagt tar jeg totalt avstand fra piratkopiering.

Trine, 60 år -Jeg har hørt om dette før, men har ikke mye kunnskap om det. Piratkopiering høres hvert fall ut som noe negativt. -Nei. Jeg har ikke datamaskin. Borghild, 43 år - Jeg syntes jo ikke det er direkte bra med tanke på at det er ulovlig, men jeg har sett hvor gøy mine barn har det med å laste ned ny musikk og nye filmer, og derfor ser jeg ikke på dette som så altfor gale. 
- Nei, jeg driver ikke med dette selv, rett og slett fordi jeg ikke har satt meg inn i det.

Oppgaver opphavsrett s. 75

1. Hva er forskjellen på tyveri av fysiske gjenstander og ulovlig kopiering av åndsverk?
- Forskjellen er at den som eier den fysiske gjenstanden blir frastjålet og mister sin gjenstand om noen stjeler den, mens dersom du kopierer åndsverket til en person vil personene fortsatt ha dette åndsverket, men risikoen for at det blir spredt videre, er stor.

2. Hva er et åndsverk?
- Et åndsverk er et verk som en eller flere personer har laget. Eksempler på dette kan være en film, en bok eller en sang.

3. Hva er en opphavsmann? Hva er de viktigste rettighetene opphavsmannen har? Og hvem tar vare på rettighetene på vegne av opphavsmannen?
- Den som har laget åndsverket, er opphavsmannen. Opphavsmannens viktigste rettigheter er at personen kan bruke å selge som han/hun vil. Forlag og plateselskap tar vare på rettighetene på vegne av opphavsmannen. Eks: Aschehoug tar vare på rettighetene på vegne av Jostein Gaarder.

4. Hva menes med kopiering til privatbruk?
- Det er lov å legge inn en kopi av en kjøpt CD på sin egen data, for eksempel.

5. Hva er sitatrett?
- Sitatrett går ut på at man kan bruke sitater fra andre, og man må skrive hvem som har skrevet/sagt det, og hvor personen har skrevet eller sagt det.

6. Hva er vernetid og hvor lenge varer den?
- Vernetid går ut på hvor lenge opphavsmannen har retten til åndsverket. Denne vernetiden varer 70 år etter at opphavsmannen er død.

7. Hvordan kan du kopiere bøker lovlig?
- For å kunne kopierer bøker lovlig, må man betale for de til en organisasjon som sørger for at rettighetshaverne får penger for kopieringen. En slik avtale kalles en avtalelisens i åndsverksloven.

8. Hva er DRM?
- DRM betyr kopisperre, og det står for Digital Rights Management. 

Filmanalyse av «Tuba Atlantic»

«Tuba Atlantic» (2010) handler om en gammel mann som har fått beskjed om at han skal dø om 6 dager. Regissøren av filmen, Hallvard Witzø, har laget en kortfilm preget av drama, men som også har et snev av humor i seg.  Kortfilmen ble godt mottatt og gikk rett til topps blant studentfilmer fra hele verden og ble også nominert til Oscar i kategorien «Årets kortfilm».

Handlingen i filmen foregår for det meste ute i den flotte naturen i Åfjorden. Det er her brukt et heltotalbilde for å gi en oversikt over omgivelsene og situasjonen. Miljøet er dystert og kaldt og gjenspeiler følelsene til Oskar. I anslaget får vi se Oskar som står ved traktoren sin og hoster. Dette kan være et virkemiddel for at vi skal forstå at noe er galt. Igangsettingen av filmen skjer når Oskar er hos legen og får vite at han skal dø om 6 dager.

Handlingen i filmen er lagt til de kommende dagene etter at Oskar får vite at han skal dø. Vi møter Inger, Oskars dødsengel, som skal være med Oskar helt til han dør. Dødsengelen Inger blir brukt som et humoristisk virkemiddel i en ellers så dyster fortelling. Oskar og broren har sammen laget en stor trompet utenfor Oskars hus. Gjennom hele filmen får vi se hvor oppgitt Oskar er på grunn av vinden som ikke vil snu. Oskar vil nemlig at den store trompeten skal spille og dersom det skal være mulig å få lyd i den må vinden snu. Handlingen i filmen foregår kronologisk

Oskar, som er en av hovedpersonene i filmen, blir fremstilt som en bitter mann fra starten av. Han banner hele tiden og er relativt ufin med sin dødsengel Inger. Han bruker mye av tiden sin på å skyte fugler. Fuglene kan være et symbol på frihet, noe han ikke føler han har nå som han skal dø. Inger derimot er en søt og sprudlende jente. Hun vil gjøre alt for å klare å bli dødsengel. Forholdet mellom Inger og Oskar er ikke særlig bra i starten da Oskar er sur og gretten på grunn av nyhetene han har fått av legen sin. Inger får på et punkt nok og sier til Oskar at hun ikke lenger vil være dødsengelen hans. Det virker som det her går opp for Oskar at han trenger Inger, og når hun kommer tilbake dagen etter har alt forandret seg mellom dem. Oskar har nå blitt glad i Inger og han innser at han ikke kommer seg unna døden. Han bestemmer seg heller for å få tak i broren sin og får hjelp av Inger. Karakterene i filmen blir presentert i totalbilder for å gi en god oversikt over det sceniske rommet, altså der hendelsene foregår.

Filmens dramaturgi forholder seg til den klassiske dramaturgimodellen. Den begynner med anslaget hvor vi møter Hovedkarakteren Oskar, etterfulgt av komplikasjonen, nemlig at Oskar får vite at han skal dø. Anslaget skaper en dyster stemning når vi får se landskapet hvor Oskar står med traktoren sin og hoster, og vi får så høre at han skal dø. Vi blir introdusert til hovedpersonen på en ganske brutal måte og får sympati med ham med det samme. Dette endrer seg litt for min del når Oskar oppfører seg slik han gjør ovenfor Inger. Han er sint og setter ikke mye pris på å ha henne hos seg. Vendepunktet i filmen oppstår når vinden endelig snur, og jeg mener at filmen her når sitt høydepunkt. Det hele avsluttes med at Oskar gir sin mest dyrebare skatt, Silke Svarten, som er våpenet hans, til Inger.

Filmen tar opp temaer som død og tilgivelse. Oskar har vært sur på broren sin siden faren døde, fordi broren arvet klokken til faren istedenfor Oskar. Når Oskar får vite at han er i ferd med å dø ønsker han å få kontakt med sin bror som har flyttet til Amerika og ordne opp med ham. I en scene i filmen får vi se Oskar sitte i en stol og se på et bilde av broren sin. Her er det brukt virkemidler som nærbilde av ansiktet til Oskar for å få et inntrykk av hva han føler og hvordan han reagerer. Det er også lagt til rolig musikk i bakgrunnen som understreker hva han føler. I denne scenen går det opp for Oskar hvor viktig det faktisk er for ham at han får tak i broren. Dette er Oskars siste ønske, og når han har funnet ut at broren er i live og vet at han har det bra, sovner han fredfullt inn.

Filmens budskap er at man ikke skal ha noe ugjort. Som vi ser i filmen trenger Oskar å ordne opp med broren sin før han kan dø, og nettopp dette viser filmens budskap. Filmen viser også at kjærlighet er viktig og at det er det som seirer. Dette vises ved at Oskar på et punkt blir glad i Inger og ønsker at hun skal være hos ham, istedenfor at han skyver henne unna seg, slik som han gjør i begynnelsen. Jeg synes filmen er meget bra, og budskapet kommer frem på en tydelig og til tider morsom måte. Virkemidlene som er blitt brukt gjør filmen interessant, og måten vi kommer inn på hovedkarakterene gjør at jeg sitter igjen med en litt trist følelse mot slutten når Oskar dør. Alt i alt en umerket kortfilm som er verdig sin gode kritikk.  

Inger og Oskar

Kilder:
http://ndla.no/nb/node/19088?fag=52222

Mediemøter 2, Dag Asbjørn m.fler, H. Aschehoug 2007